sir Francis Galton
Den viktigste grunnen til at jeg har oppkalt denne WWW serveren etter sir Francis Galton er at han var en interessant historisk person som var sentral for utviklingen av korrelasjons-tradisjonen i engelsk psykologi.
Korrelasjons-tradisjonen i England oppstod omkring Galton og hans studier av intelligens. Som interesserte i psykologi har vi lett for å fremheve hans studier med hensyn til arv-miljø problematikken (Galton, 1869) som representerer synspunkter som ikke er særlig populære (mildt sagt ganske kontroversielle) i dag og samtidig glemme de andre områdene han var opptatt av. Hans syn på arv/miljø-problematikken var ikke det meste fremtredede trekk ved begynnelsen av hans karriere, noe som følgende sitat fra (Stigler, 1986) indikerer.
Sitatet er langt, men det er så vidt interessant at jeg tar det med allikevel :
"Francis Galton (born 16 February 1822, died 17 January 1911) is a romantic figure in the history of statistics, perhaps the last of the gentleman scientists. Galton studied medicine at Cambridge, where he performed competently and without great distinction. After receiving his inheritance, however, he was able to abandon a medical career, the prospect of which had never really attracted him. Instead, Galton set out to see the world and, in the process, developed a consuming curiosity. The leisure provided by the life of a gentleman did not stifle his energy, rather it nurtured it. During the period 1850-1852 he explored Africa (the major frontier of that era) and in 1853 he received the gold medal from the Royal Geographical Society in recognition of his achievements. In the early 1860s he turned to meteorology and the first signs of his statistical interests and abilities emerged. He circulated a questionnaire to all the weather stations in Europe, asking them to keep a detailed record after his design of all aspects of weather for the month of December of 1861. Using the returns Galton constructed intricate weather maps of his own invention and by visual inspection was able to discover the existence of "anti-cyclones" -- counterclockwise movements of air that accompanied sudden changes in pressure. His maps employed ingenious symbols that showed simultaneously the wind direction, temperature, barometric pressure at each weather station; and Galton's extraction of an unexpected pattern from the chaotic array of data was a remarkable early triumph of the use of graphical methods for the analysis of multivariate data. The results was published in 1863 as "Meteorographica", and Galton included a cautionary note to those not so carefully self-critical as he : "Exercising the right of occasional suppression and slight modification, it is truly absurd to see how plastic a limited number of observations become, in the hands of men with preconceived ideas" (Galton, 1863, p. 5.)
Den siste passusen i dette sitatet er viktig, og viser det store problemet i tolkningen av data. I siste instans finnes det nemlig ingen absolutte regler i data-analyse, det er alltid en viss komponent av skjønn med i prosessen. Med andre ord, som forsker har en visse "rettigheter" med hensyn til å akseptere eller forkaste data i ens eget materiale. På den annen side, er en forutinntatt kan en forme konklusjonene for mye etter etter ens eget hode. Derfor må en være forsiktig. Dette er altså en farlig mulighet for alle med "preconcieved ideas". Med andre ord, man må ha evnen til å se på ens egne konklusjoner med et kritisk blikk.
I dag, omtrent 135 år etter at dette var skrevet, er sitatet faktisk mere relevant enn en skulle tro. Et område som blir mer og mer sentralt i data-analyse er bruken av "robuste teknikker" som er mindre følsomme for påvirkning fra ekstreme "outliers", hvor problemet er å identifisere de enheter i en datamatrise som lager problemer. Med andre ord, målsetningen er å vekte individer etter den innflytelsen de "bør" ha på de endelige resultatene. Da er det ikke slik at "all animals are created equal", men at "some animals are more equal than others" (ganske fritt -- basert på min hukommelse -- etter "Animal Farm" av George Orwell). Analyse av data er ikke nødvendigvis en "demokratisk" prosess.
Referanser : Se Galton (1863) og (1869)